torsdag 28. februar 2013

Dag 28 – The Titfield Thunderbolt



Dagens film er den britiske filmen The Titfield Thunderbolt fra 1953.
Filmen er regissert av Charles Crichton og har Jack MacGowran, Hugh Criffith, Sid James og Stanley Holloway i hovedrollene. 


Synopsis:
Når British Railway bestemme seg for å stenge toglinjen mellom Titfield og Mallingford, bestemmer en gruppe lokale innbyggere seg for å ta saken i egne hender å kjøre toget selv. Dessverre setter dette dem i direkte konfrontasjon med det lokale buss selskapet. 


Trailer:
<iframe width="420" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/-pRrTlOZyqM" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>


Komedier, dugnadsarbeid og Jernbanen, det blir ikke stort mer britisk en det, spør du meg. 


Hovedgrunnen til at jeg så denne filmen var at to av mine britiske favoritt skuespillere nemlig Jack McGowan og Sid James spilte i filmen. Dessverre hadde ingen av dem noe videre store roller, men moro å se de i disse tidlige filmene uansett. 


Historien er både interessant og morsom og fungerer godt. Filmen er kanskje ikke noen super morsom komedie, men den har helt klart sine øyeblikk. 


Skuespillerne gjør en god jobb og man sitter og heier på jernbanegjengen gjennom hele filmen. 


Lokomotivet som er brukt i filmen hetet egentlig ikke «thunderbolt», men Lion. Det ble bygget i 1838 og var 115 år gammelt når det var med i denne filmen. Lokomotivet ble forresten også skadet når passasjervognen skulle kobles sammen med lokomotivet. Dette førte til at rammen bak på lokomotivet ble skadet. Skaden er etter sigende fortsatt se-bar på lokomotivet som fortsatt er i live.


Brannmennene, vaktene og sjåførene i filmen var faktisk ikke skuespillere, de var ansatte ved British Railways. De skulle egentlig bare være extras på settet, men i og med at de faktisk kunne det de drev med og både så ut og oppførte seg korrekt i henhold til manus så fikk de noen linjer i filmen. 


En underholdende britisk film som vil blidgjøre både togentusiaster og de som liker enkle underholdende komedier. 


Terningkast:

onsdag 27. februar 2013

Dag 27 – A New Leaf




Dagens film er den amerikanske filmen A New Leaf fra 1971.
Filmen er regissert av Elaine May og har Jack Weston, Doris Roberts, Elaine May og Walter Matthau i hovedrollene. 


Synopsis:
Romeo og Juliet, Bob and Bing, Ulysses og Grant, George og Martha, Martha og John, Bob og Carol, Ted og Alice, Bob og Alice, Ted og Carol, Bob og Ted, Carol og Alice, Pat og Dick, Julie og David, Byron og His Sister, Bill og Coo, Liz og Eddie, Liz og Mike, Liz og Dick, Dick og Sybil, Eddie og Debbie, Muck og Meyer, Hollywood and Vine, Anthony og Cleopatra, og nå Henry & Henrietta... 70-åras Kjærlighetsparet, og årets store latterbombe.




Dette er en film jeg viste null om før jeg så den, og faktisk også før jeg kjøpte den til hele 10 kroner. Den eneste grunnen til at den ble kjøpt og sett er hovedrolleinnehaver Walter Matthau, som sjelden spiller i dårlige filmer. 


Vel, nok en romantisk komedie, men denne gangen fra 70-tallet og stedssatt til USA istedet for 60-tallet og Italia. 


Filmen var faktisk nominert til to Golden Globe Awards (Comedy -- Best Picture and Best Actress) men den vant dessverre ingen av dem. 


Men dette er vistnok ikke originalutgaven av filmen. Saken er nemlig at utgiver Paramount ikke var helt fornøyd med hvordan filmen ble, så de bestemte seg for å klippe den drastisk ned like før den ble utgitt. Desverre er alt annet materiale til filmen forsvunnet, så man får i grunn aldri vite hvordan originalkonseptet var. Filmen ble klippet fra 3 timer og ned til 1 time og 40 minutter, noe som må sies å være temmelig drastisk. 


Men selv om filmen er klippet så drastisk ned så er den fortsatt både underholdende og morsom, og jeg ble positivt overasket over den. Elaine May spiller selv hovedrollen samt at hun både har skrevet historien og regissert filmen, imponerende saker. 


Både Elaine May (som jeg faktisk kun har sett i Woody Allens Small Time Crooks) og Walter Matthau er nærmest hysterisk morsomme i denne filmen og har noen utrolig morsomme scener og replikker sammen. 


En av mine favoritt replikker er denne:

Henrietta: : They say if you don't scratch, it itches less.
Henry: Well, they're wrong. It only looks like it itches less because you're not scratching. 


En underholdende 70-talls komedie som så absolutt er verdt å sjekke ut. 


Terningkast:

tirsdag 26. februar 2013

Dag 26 – Ungen



Dagens film er den norske filmen Ungen fra 1938.
Filmen er regissert av Rasmus Breistein og har Tove Bryn, Ragnhild Hald, Harald Heide Steen og Eva Sletto i hovedrollene. 


Synopsis:
Den unge fabrikkarbeideren Milja havner «i uløkka» og sviktes av Julius til fordel for den fagre, men upålitelige Petrina. Julius lar seg forhekse av den upålitelige jenta, som får ham til å drikke og stjele. Milja sitter snart alene tilbake med skammen – og en løsunge. Holdningene til omgivelsene gjør ikke ting bedre for henne da menneskene fra borgerstanden ser med forakt på fabrikkjentene og løsungene deres. I fortvilelse forsøker Milja å gi bort ungen for at den skal få bedre vilkår enn dem hun selv kan klare å gi ham. Men Hønse-Lovisa klarer å overtale henne om at matrielle fordeler aldri kan oppveie ekte kjærlighet og omsorg. Lovisa er en dame som tar seg av enslige mødre og gir dermed fabrikkjenter som har «kommet i uløkka» ly og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er født utenfor ekteskap.



Trailer:
Beklager ingen trailer. 


Ungen er som de fleste sikkert har forstått filmen som er bassert på Oscar Braathens populære bok.
Ungen var for første gang satt opp på Nasjonalteateret i 1913 og det er først og fremst denne teater oppføringen som boken har hentet inspirasjon fra. 


Filmen er egentlig ganske deprimerende, selv om de til tider prøver å livne opp med litt morsomme kommentarer. Men det var vel faktisk slik Norge og denne situasjonen var på starten av 1900-tallet så de har ikke pakket det inn for å si det slik. 


Skuespillet i filmen er ikke overraskende ganske teatralsk, men dette var jo slik man spilte også i filmen på denne tiden. Lyden og musikken i filmen er også tidvis litt lav og dårlig, men ikke nok til å ødelegge filmopplevelsen.


Man får jo også et godt innblikk av hvordan Norge var på denne tiden og for meg som fortsatt er relativt ung så er det interessant å se hvordan verden var på slutten av 1930-tallet. Kvaliteten på filmen var litt lodden i starten, men etterhvert ble det faktisk merkbart bedre og bildekvaliteten er faktisk overraskende god, iallefall i forhold til andre filmer i Norske klassikere serien.


Filmen ble laget i en ny utgave i 1974, da med Britt Langlie, Bjørn Skagestad, Kirsti Kolstad og Sølvi Wang i hovedrollene. Harald Heide Steen spilte forøvrig også i denne filmen, så han var med i begge filmene. I 38-utgaven spilte han Julius, mens han i 1974 utgaven spilte forsvarer Engebret.

En overbevisende film, som kanskje er hakket for lang, men ellers meget god.

Terningkast:

mandag 25. februar 2013

Dag 25 – Come September


Dagens film er den amerikanske filmen Come September fra 1961.
Filmen er regissert av Robert Mulligan og har Bobby Darin, Sandra Dee, Gina Lollobrigida og Rock Hudson i hovedrollene. 


Synopsis:
Når den amerikanske millionæren Robert Talbot reiser til sin italienske villa i juli i steden for i september slik han pleier, blir han møtt av tre problemer; Hans kjæreste - den italienske Lisa - har gitt opp å vente på hans frieri og bestemt seg for å gifte seg med en annen mann. Hans "major domo" har gjort om huset til hotell i hans fravær for å tjene litt ekstra. "Gjestene" er en gruppe vakre collegestudiner som sliter med å holde en gruppe unge menn unna, og Talbot befinner seg plutselig i rollen som anstand.


Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=PY5vANk3jEE


Romantiske komedier er som før nevnt ikke min favoritt sjanger, men disse eldre filmene kan både være underholdende og gode. 


Filmen har en underholdende historie som fungerer godt, og det er mye pen Italiensk natur å se på i filmen også. Noe som helt klart er et pluss.


Hudson og Lollobrigida spiller bra i hovedrollene og får meget god hjelp av både Sandra Dee og Bobby Darin som også er meget overbevisende. 


Bobby Darin og Sandra Dee ble faktisk forelsekt under innspillingen av filmen og giftet seg senere med hverandre. Dessverre holdt ikke ekteskapet stand lenger en til 1967. 


Det tok faktisk over et år å få laget filmen. Hovedgrunnen til dette var værforholdene i Italia som ikke spilte på lag med filmmakerne i det hele tatt. 



Noe jeg likte godt var at mange av skuespillerne faktisk snakker italiensk, de er ikke 100% konsistente med dette, men de gjorde det iallefall mer en det man pleide å gjøre i disse gamle Hollywood filmene.

Ingen fantastisk film, men helt klart underholdende nok til å tilbinge en ettermiddag med å se.

Terningkast:

søndag 24. februar 2013

Dag 24 – Modern Times



Dagens film er den amerikanske filmen Modern Times fra 1936.
Filmen er regissert av Charles Chaplin og har Tiny Sandford, Henry Bergman, Paulette Goddard og Chaplin selv i hovedrollene. 


Synopsis:
Mennesket mot maskinen! Det er dette oppgjøret som står i sentrum i Modern Times når Charlie Chaplins rollefigur Landstrykeren konfronteres med samlebåndets elendigheter.





Nok en Chaplin film og nok en 20 kroner Blu-Ray. Modern Times er det nok fort 12-13 år siden jeg så forrige gang, så jeg husket overraskende lite fra filmen.


Dette er visstnok Chaplins første lydfilm, men det som er spesielt er at all tale i filmen er hørt gjennom elektriske apparater, slik som radioer osv. Samtidig var det også den siste Amerikanske storfilmen som brukte såkalte «title-cards».


Det er i grunn vanskelig å ikke la seg imponere av hva Chaplin fikk til. Ikke nok med at han regisserte filmen og spilte hovedrollen. Han skrev også historien, produserte filmen og komponerte all filmmusikken. Imponerende saker. 


Modern Times fungerer på mange forskjellige nivåer, det er så klart en komedie, men den har også et kjærlighets tema, samt at det er en satire på de moderne tider som rådde på disse tidene. 


En usedvanlig festlig film som fungerer på alle måter. Uten tvil en av tidenes beste komedier og en film aboslutt alle bør se. 


Terningkast: