Dag 17 – Brutti, Sporchi E Cattivi

Dagens film er den Italienske filmen Brutti, Sporchi E Cattivi fra 1976.
Filmen er regissert av Ettore Scola og har Franco Merli, Francesco Anniballi, Maria Luisa Santella og Nino Manfredi i hovedrollene. 

Synopsis:

I en liten brakkeby utenfor Roma bor den enøyde Giacinto med sin familie, til sammen tyve personer fra fire generasjoner, som forsørger seg ved hjelp av veskenapping og prostitusjon. Foruten de som har riktig usle jobber. Giacanto selv bruker mesteparten av tiden på flasken og nekter å dele av den seddelbunten han ruger over som en verpesyk høne. Penger han har lurt til seg fra forsikringsselskapet etter å ha hellt kalk i øyet. Det beste man kan si om ham, er at han i alle fall er konsekvent. Han behandler alle like dårlig.

Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=HlUnjcAYKlY

Brutti, Sporchi E Cattivi er en Italiensk tragikomedie. Ikke helt min kopp te merket jeg underveis, men jeg så da filmen ferdig. 

 

Min utgave av filmen hadde følgende sitat på baksiden «very very funny at times». Et par av scenene er kanskje litt små festlige, men stort sett er dette ganske triste greier. 

 

Dette er nok kanskje en film av Italienere, for Italienere, for jeg hadde litt problemer med å klare å identifisere meg med personene i filmen, samt å sette meg inn i de forskjellige problemstillingene. Filmen er stort sett 2 timer med (som tittlen på en måte tilsier) tristhet og kamp for å overleve, og jeg fant egentlig ikke dette så veldig interresant. Filmen ble lang med sine 2 timers spilletid og jeg satt faktisk tidvis å kikket på klokka et par ganger og lurte på hvor mye lenger filmen skulle vare.

Dette føler jeg skjer ofte når jeg ser på disse ganske lange italienske filmene, og jeg er litt usikker på hvorfor. Det er flere av de som er meget bra, men jeg er usikker på om det er fortellermåtene eller om det er språket som gjør at filmene føles såpass lange.m  Skuespillet i filmen derimot er det ingenting å si noe på. Hovedrolleinnehaver Nino Manfredi spiller utrolig bra i rollen som Giacinto Mazzatella og de andre skuespillerne (som så godt som aldri har spilt i en eneste film før) spiller også meget godt her.

Ingen glad-film på noen som helst måte, og i mine øyne ikke det mesterverket som jeg ser mange andre mener det er.

Terningkast: