Dag 4 – Skraphandlerne

Dagens film er den norske filmen Skraphandlerne fra 1975. Filmen er regissert av Joseph Ellison og har Arne Bang-Hansen, Kari Ann Grønsund, Tom Tellefsen og Leif Juster i hovedrollene. 

Synopsis:

Albert og Herbert Hansen er glade i hverandre, på den måten far og sønn oftest er. De krangler og småkjefter, men mener det ikke så fryktelig alvorlig. Hadde det ikke vært for en spesiell ting kunne de ha fortsatt i det uendelige som kompanjonger og kamerater. Men i det fjerne truer bryllupsklokker… 

Trailer:

Trailer desverre ikke tilgjengelig. 

Skraphandlerne er bygget på den britiske tv-serien Steptoe and Son. Steptoe And Son ble laget av Ray Galton og Alan Simpson, som også laget serien Hancock's Half Hour. Dise to seriene ble det laget skandinaviske utgaver av. Hancockæs Half Hour ble til Fleksnes Fataliteter , mens Steptoe and Son ble til denne norske spillefilmen, som igjen er bassert på den svenske serien Albert og Herbert som ble laget i 1974. 

Skraphandlerne følger da samme konsept som den svenske serien, karakterne heter jo faktisk også Albert og Herbert i filmen. Bo Hermannson er mannen som står bak både tv-serien og denne filmen så likhetene er vistnok mange.

Jeg har selv ikke sett så mye Albert og Herbert, så jeg ser da filmen for hva den er, for å si det på den måten. Jeg føler at filmen kanskje ikke var så morsom som jeg hadde håpet, den har sine festlige øyeblikk, men som med filmen bassert på Wesenlunds Fleksnes karakter (Den siste Fleksnes) så blir det litt langt mellom humor sekvensene. Så jeg tror nok at disse karakterene hadde gjort seg bedre i en situasjons komedie. 

Men for all del, filmen har sine morsomme øyeblikk, og det er moro å se Juster i en litt «eldre» utgave. Han har helt klart humoren i behold og er vel hovedgrunnen til å se filmen. Tom Tellefsen gjør på ingen måte noen dårlig jobb han heller, men det er Juster som har fått utdelt de mest komiske replikkene, forstålig nok. Men det blir liksom aldri veldig morsomt, og tidvis blir det litt for mye drama for min smak. 

Min favorittscene fra filmen er helt klart scenen med spritskapet. Hvor de hra samet opp en imponerende samling med sprit og vin. Men det viser seg at alt som står i skapet er innhold de har tømt fra «tomflasker» som de har fått med på sine turer for å finne (for å bruke filmens utrykk» «skrap». 

For meg som fortsatt er (relativt) ung, er det samtidig også morsomt å se hvordan Norge var på 70-tallet. Da i form av dekor, frisyrer, klær, arkitektur og så videre. 

Alt i alt en helt ok norsk film, uten de helt store toppene dessverre. 

Terningkast: