Dagens film er den
Fransk/Italienske filmen Zorro fra 1975.
Filmen er regissert av Duccio Tessari og har Moustache, Enzo Cerusico, Ottavia Piccolo og Alain Delon i hovedrollene.
Filmen er regissert av Duccio Tessari og har Moustache, Enzo Cerusico, Ottavia Piccolo og Alain Delon i hovedrollene.
Synopsis:
Han
har dobbeltrollen som guvernør i en sydamerikansk stat, og
rettferdighetens tjener Zorro.
Når jeg var liten, så husker jeg at
jeg ofte så på Zorro-Tv serien på lørdagsmorgenene. Jeg mener å
huske at dette var den gamle Zorror serien fra 1957, men sannsynlighteen for
at jeg satt å så på en TV-serie i sort/hvit som 7-8 åring har jeg
ikke noen tro på. Så jeg konkuluderer med at jeg så på den nye
Zorro serien som kom ut i 1990.
I dag derimot har jeg sett Zorro fra
1975. Etter hva jeg har forsket meg frem til så finnes det flere
forskjellige utgaver av filmen. En med det originale Italienske
lydsporet og engelsk tekst som varer i 125 minutter, en amerikansk
utgave som varer i 120 minutter. og en DVD utgave som er klippet ned
til 87 minutter. Min Bluray utgave ble gitt ut i 2012 og varer i 124
minutter, så jeg får tydeligvis sett det «viktigste» av filmen
iallefall.
Alain Delon gjør en god jobb i rollen
som Zorro og spiller overbevisende. Han er ikke oppe på Guy Williams
nivå fra 1957-utgaven, men hakket bedre en Antonio Banderas fra de
«nyeste» Zorro filmene. Stanley Baker spiller også utrolig bra i
rollen som sjefs skurk Col. Huerta. Dette var forøvrig hans siste
film før han gikk bort i 1976.
Filmen er hakket mer humoristisk en
både sine etterfølgere og sine forgjengere og dette syntes jeg gjør
seg godt. God gammel slapstick humor kommer aldri til å gå av
moten.
Selve historien i filmen er også både
underholdende og godt skrevet. Da spesielt fektescenene er utrolig
morsomme å se på. Det eneste som trekker litt ned er selve
avslutningen på filmen, som jeg følte var litt forhastet for å si
det sånn.
Musikken i filmen må også nevnes.
Selv om åpningssangen «Zorro is back» kanskje ikke er helt
toppklasse, så er resten av musikken utrolig bra. Har har vi både
mariachi-gitarerer som spiller i 120 og mer rolige partier som passer
utrolig godt inn.
Om man skal kritisere noe så må det
(Som så ofte før) være dubbingen i filmen. De voksne skuespillerne
er dubbet ok, men barna derimot hverken høres eller ser
overbevisende ut, men det var slik det var på 70-tallet.
En overbevisende Zorro film som
absolutt er verdt å sjekke ut for alle Zorro-fans.
Terningkast: 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar