Dagens film er den
amerikanske filmen The Jazz Singer fra 1927.
Filmen er regissert av Alan Crosland og har Eugenie Besserer, Warner Oland, May McAvoy og Al Jolson i hovedrollene.
Filmen er regissert av Alan Crosland og har Eugenie Besserer, Warner Oland, May McAvoy og Al Jolson i hovedrollene.
Synopsis:
Vi møter Jakie
Rabinowitz, sønn av en jødisk prest, som ønsker å synge jazz.
Faren er sterkt i mot det, og sønnen snur ryggen til familien og tar
navnet Jack Robin. Det er først på farens dødsleie at far og sønn
finner tilbake til hverandre.
Trailer:
<iframe width="360"
height="215" src="http://www.youtube.com/embed/bkyvstNrkHo"
frameborder="0" allowfullscreen></iframe>
The Jazz Singer er en film jeg egentlig
har hatt lyst til å se i mange år, men jeg har i grunn aldri funnet
den til fornuftig pris, eller i en utgave som så ut til å være i
nogenlunde god kvalitetsmessig stand. Men nå er Blu-rayen i hus så
da blir det Jazz.
The Jazz Singer er oppført som tidenes
første musikal, så da kan man vel faktisk skryte på seg å ha sett
tidenes første musikal, slettes ikke verst. I tillegg så er den
oppført som en av de store «grunnene» til at Hollywood gjorde
hoppet fra stum til tale film. Dette er strengt talt ikke en ren
«tale-film» om man kan kalle det det, man har fortsatt talk.cards
gjennom det meste av filmen, men man har både tale og musikk i
tilegg.
Al Jolson var en ganske kjent
skuespiller før The Jazz Singer, men det var denne filmen som var
hans virkelige gjennombrudd og som er filmen han er kjent for. The
Jazz Singer er nok i dag kanskje best kjent for de såkalte
«blackface» scenene, men disse var egentlig ikke noe stort problem
når filmen kom ut etter hva jeg har funnet ut, så jeg ser ikke helt
poenget med å fokusere så mye på de nå heller.
Filmen i seg selv er imponernede med
tanke på når den er laget og hvordan den er laget, men har nok ikke
holdt seg like godt som mange av de andre store klassikerne som kon
ut på nogenlunde samme tid. Men historien er interresant og
underholdende, og klarer helt klart å fengsle meg iallefall.
Sangene som er med i filmen er veldig gode og blant andre Toot, Toot
Tootsie» er en sang som iallefall jeg syntes er meget bra. Det er
imponerende at de fikk til såpass bra lydgjenngiving allerede i 1927
og det skal de ha all verdens kreditt for.
The Jazz singer har (teoretisk sett)
blitt «gjenskapt» (Remade hørtes utrolig mye bedre ut) 2 ganger.
Første gang i 1952 med Danny Thomas og Peggy Lee i hovedrollene. En
film jeg faktisk ikke hadde hørt om før jeg satte meg litt inn i
saken. Filmen var faktisk også Oscarnominert for beste musikk, men
vant ikke.
Andre gang var i 1982 med Laurence
Olivier og Neil Diamond i hovedrollene. Denne ble heller ingen stor
suksess og ble mer eller mindre slaktet av kritikerene. Men
soundtraket til filmen ble utrolig populært og det er faktisk det
mesteselgende albumet til Neil Diamond gjennom alle tider.
Det ble også laget en TV-epsiode av
serien Startime bassert på samme historie med Jerry Lewis i
hovedrollen. Denne ble utgitt på DVD på dagen 1 år siden. Mao 7.
Februar 2012.
En god film, som kanskje ikke er så
god som «film» nå i dag, men om man ser bak selve filmen og ser på
produksjonsdelen er det meget imponerende saker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar