Dag 59 – Sátántangó

 

Dagens film er den ungarske filmen Sátántangó fra 1994. Filmen er regissert av Béla Tarr og har Éva Almássy Albert, László feLugossy, Putyi Horváth, Mihály Vig i hovedrollene. 

Synopsis:

I et kjempende Hungars agrikulturelt samfund, samles en gruppe fortapte menn og kvinner og går en usikker fremtid i møte. Dette frem til en karismatisk ukjent ankommer, og gruppen føler da at dette er mannen som skal frelse dem. 

Trailer: http://www.youtube.com/embed/_rbtE4OTdAg

Da var det klar tfor årets siste film, og dette er en film jeg har forsøkt å få tak på lenge. Det er mange år siden jeg først hørte om denne filmen og omsider klarte jeg å få tak i den.

Filmen er bassert på novellen Satantano av den ungarske forfatteren László Krasznahorkai.

Sátántangó er med sine 7,5 timers spilletid en av de lengste filmene som er laget. Filmen tok hele 4 år å lage og ble spilt inn mellom 1990 og 1994. 

Flere av scenene i filmen er opptil 11 minutter lange og Tarr har sagt at han tror det er kun ca 150 kutt i løpet av hele filmens spilletid. 

 

Filmen har over lang tid hatt såkalt «cult-status». Ikke bare fordi den er lang og artistisk, men også fordi den ikke før langt oppe på 2000-tallet fikk en dvd utgivelse. Min utgave er fra artificial Eye og er en del av «The Bela Tarr Ccollection».

Jeg har ikke hatt så veldig mye erfaring med mer «eksperimental film» før, og jeg tenkte derfor å gi det en sjanse. 

 

Dette er helt klart en film for spesielt interesserte og de fleste vil nok mer eller mindre kjede livet av seg i løpet av filmen. Filmen har noen scener som både er interessante og som er meget godt laget, men stort sett så blir det litt for langtekkelig, til og med for meg. 

 

Det er mye å se på i filmen for å si det slik, i og med at de fleste scenene er såpass lange og kamera ikke beveger seg så fort får man et godt innblikk i hvordan naturen ser ut, husene ser ut osv. 

 

Filmen er farlig deprimerende og det er ikke mye glede å spore i løpet av filmens spilletid, så det er på mange måter en befrielse å kunne gå ut og gå seg en tur i solen etter å ha sett filmen. Man får på en måte en fornyet glede av det virkelige liv for å si det på en litt flåsete måte. 

 

MEN på tross av det så er den godt laget, og jeg med min vestlige mentalitet tror nok at jeg ville likt filmen godt om den var komprimert ned til 2 timer, istedet for 7,5. De fleste scenene er dratt ut så langt som strikken holder, så en to timers utgave hadde sikkert ikke vært noe problem.

Slik filmen er i dag så er den nok litt for langtekelig og deprimerende for min smak, men Tarr skal ha for forsøket og historien han har bygget opp er interessant. Men som sagt hakket for langt for meg. 

 

Terningkast:

Dag 58 – City Lights

 Dagens film er den amerikanske filmen City Lights fra 1931. Filmen er regissert av Charles Chaplin og har Harry Myers, Florence Lee, Virginia Cherrill og Chaplin selv i hovedrollene. 

Synopsis:Historien, som involverer Landstrykerens forsøk på å skaffe penger til en operasjon for å gi en blind blomsterpike synet tilbake, forsyner stjernen med en ideell ramme for følelser og latter. Landstrykeren er vekselvis gatefeier, bokser, rik posør og redningsmann for en millionær på randen av selvmord. Hans budskap er ikke uttalt, men er allment forstått: kjærlighet gjør blind. 

Trailer: https://www.youtube.com/watch?v=X_W1tOngo-w

Årets nest siste film og faktisk den femte Chaplin filmen i løpet av året. 

 

Nok en gang må jeg si at jeg er forundret at de selger Blu-ray / Dvd comboen av denne filmen til 20 kroner. Jeg ville tro at en tidløs klassiker som denne skulle være langt mer ettertraktet og dyrere. Men for all del, jeg klager ikke jeg :)

Filmen hadde et budsjett på rundt 1 million dollar, noe som var utrolig mye i 1931. Men i og med at filmen spilte inn godt over 5 millioner kroner etter at den ble gitt ut, så var det nok ingen i United Artists som klaget. 

 

Filmen var faktisk i produksjon i over 3 år før Chaplin ferdigstilte den. Så på mange måter tror jeg Chaplin skal være glad han var medeier i selskapet som gav ut filmen, hvis ikke tror jeg nok hele filmen hadde blitt stoppet lenge før den var ferdig. 

 

Dette er nok min favoritt Chaplin film, ut av de jeg har sett så langt. Filmen er mer en romantisk komedie enn en slap-stick komedie som mange av de andre filmene hans er. Man har jo såklart noen elmenter av det her også, men det føles ut som om det er mer fokus på karakterene i denne filmen. 

 

Avslutningen på filmen er faktisk en av de beste filmavslutningene som er laget og er en fryd å se. 

 

City lights var vistnok favorittfilmen til Citizen Kane himself Mr. Orson Welles. Både Stanley Kubrick og Andrei Tarkovsky (som jeg skal stifte bekjentskap med i morgen) hadde også denne filmen som en av sine personlige favoritter.

En usedvanlig god film som det bare er å løpe å se. 

Terningkast:

Dag 57 - Spellbound

Dagens film er den amerikanske filmen Spellbound fra 1945. Filmen er regissert av Alfred Hitchcock og har Leo G. Carroll, Michael Chekhov, Gregory Peck og Ingrid Bergman i hovedrollene. 

Synopsis:På et psykiatrisk sykehus venter man på den nye direktøren - Dr. Edwards. Men ikke før er han ankommet så fattes det mistanke om at Dr. Edwards ikke er Dr. Edwards, men en syk person som sliter med skyld-traume og hukommelsestap. Legen selv tror fullt og fast at han er den han gir seg ut for å være. Ingrid Bergmans spiller rollen som psykologen Constance Petersen, som ikke bare ønsker å komme til bunns i mysteriet ut i fra faglige motiver, men fordi hun forelsker seg i sin pasient. 

 

Trailer: https://www.youtube.com/watch?v=iNytg17zRnM

Jeg er ikke så veldig oppdatert på Hitchcocks filmografi før han dro over dammen til USA, så Spellbound hadde jeg faktisk ikke hørt om får jeg snappet den opp på DVD. Men med Hitch bak spakene og Gregory Peck og Ingrid Bergman i hovedrollene hadde jeg store forhåpninger. 

 

Filmen er en adapsjon av boken The House Of Dr. Edwardes av Hillary Saint George Saunders og John Palmer. 

Som «vanlig» i hitchcoks filmer så har han selv en en liten birolle. I denne filmen så kan han sees når han går ut av heisen på Empire State hotell etter ca 37 minutter. Den originale amerikanske traileren for filmen laget et stort oppstuss av dette og viste faktisk scenen med hitchcock 2 ganger i løpet av traileren. 

Filmen vant også en Oscar. Da for beste musikk i en drama eller komedie. Som en liten kuriositet så skal det nevnes at Hitchcock selv aldri vant en Oscar for beste regi gjennom sin karriere, noe som i dag kan virke litt rart. 

Drømmesekvensene i denne filmen er det Salvadore Dali som står bak. Disse skulle egentlig ha en stor del av handlingen i filmen, men Hitchcock var ikke så overbegeistret for dette, så det er veldig få av disse scenene som i det hele tatt ble filmet, og enda færre som faktisk endte opp i filmen.,

Dette var en overbevisende thriller i tidlig Hitchcock stil og med (for tiden) et tema som man ikke snakket så mye om. 

Filmen er ganske gammeldags når det kommer til hele psykologien, men filmen er tross alt fra 1945 og de hadde ikke de samme kunnskapene om dette da, som man har nå. 

Peck og Bergman spiller meget bra i denne filmen og passer på en merkelig måte godt sammen føler jeg. 

En greit gjennomført Hitchcock film, men ikke helt oppe blant de beste. 

Terningkast:

Dag 56 – Stalker

Dagens film er den russiske filmen Stalker fra 1979. Filmen er regissert av Andrey Tarkovskiy og har Nikolay Grinko, Anatoliy Solonitsyn, Alisa Freyndlikh og Aleksandr Kaydanovskiy i hovedrollene. 

Synopsis:Stalker er en sciencefiction-film med et religiøs-filosofisk tema som blir fortalt i et langsomt tempo. Filmen handler om tre menn som vandrer gjennom «Sonen», et forbudt, overgrodd og øde, post-apokalyptisk ruinområde, på leting etter et rom som sies å kunne oppfylle ens innerste ønsker.

Trailer: https://www.youtube.com/watch?v=GM_GOpfEQUw

 

Vel, da er det tid for en russisk film her på bloggen. Russiske filmer har jeg ikke hatt så mye erfaring med, men denne ligger godt inne på Top250 listen på IMDB så har trua på denne. 

 

Stalker er fritt basert på fortellinga i forfatterbrødrene Arkadij og Boris Strugatskijs sciencefiction-roman Piknik ved veikanten (originaltittel Пикник на обочине) som ble utgitt i 1972.

Tarkovsky brukte visstnok et år på å filme utendørs scenene til filmen, men når de kom tilbake til Moskva for å sjekke filmen, så viste det seg at filmen var litt fremkalt på feil måte så ikke noe av det kunne brukes. 

 

Dermed måtte alt filmes på nytt og dette ble vistnok helt annerledes enn den første versjonen som ble filmet. 

 

 

Filmen har 142 kutt i løpet av 163 minutter. Noe som betyr at hver scenen varer i godt over 1 minutt, noe som setter den i sterk kontrast til dagens Hollywood filmer som har en mediantid på ca 2 sekund.

Filmen solgte 4,3 millioner billetter i Russløand når den var satt opp på kino. 

 

I følge rykter så døde minst 3 av crewet som jobbet på denne filmen, inkludert regissør Tarkovskiy selv av den samme typen lungekreft. Dette mener man at er på grunn av Stalker, og filmingen i nærheten av et kjernekraftverk. 

 

Dette er en meget spesiell film, og er nok helt klart ikke en film for den store massen. I allefall ikke her i vesten. 

 

Jeg derimot syntes den var interresant både filmmessig og historiemessig. Filmen veksler mellom Sepia og farger. 

 

Om det er noen som kjenner til spillserien «S.T.A.L.K.E.R» som kom ut for noen år siden så er den løst basert på både denne filmen og på Piknikk ved veikanten romanen. 

 

Helt klart en film for spesielt interesserte, men har du lyst til å se en meget god russisk film og har 2,5 timer til overs er den sterkt anbefalt.

Terningkast: