Dagens film er den amerikanske filmen
Spellbound fra 1945. Filmen er regissert av Alfred Hitchcock og har
Leo G. Carroll, Michael Chekhov, Gregory Peck og Ingrid Bergman i
hovedrollene.
Synopsis:På
et psykiatrisk sykehus venter man på den nye direktøren - Dr.
Edwards. Men ikke før er han ankommet så fattes det mistanke om at
Dr. Edwards ikke er Dr. Edwards, men en syk person som sliter med
skyld-traume og hukommelsestap. Legen selv tror fullt og fast at han
er den han gir seg ut for å være. Ingrid Bergmans spiller rollen
som psykologen Constance Petersen, som ikke bare ønsker å komme til
bunns i mysteriet ut i fra faglige motiver, men fordi hun forelsker
seg i sin pasient.
Jeg
er ikke så veldig oppdatert på Hitchcocks filmografi før han dro
over dammen til USA, så Spellbound hadde jeg faktisk ikke hørt om
får jeg snappet den opp på DVD. Men med Hitch bak spakene og
Gregory Peck og Ingrid Bergman i hovedrollene hadde jeg store
forhåpninger.
Filmen er en
adapsjon av boken The House Of Dr. Edwardes av Hillary Saint George
Saunders og John Palmer.
Som «vanlig» i
hitchcoks filmer så har han selv en en liten birolle. I denne filmen
så kan han sees når han går ut av heisen på Empire State hotell
etter ca 37 minutter. Den originale amerikanske traileren for filmen
laget et stort oppstuss av dette og viste faktisk scenen med
hitchcock 2 ganger i løpet av traileren.
Filmen vant også
en Oscar. Da for beste musikk i en drama eller komedie. Som en liten
kuriositet så skal det nevnes at Hitchcock selv aldri vant en Oscar
for beste regi gjennom sin karriere, noe som i dag kan virke litt
rart.
Drømmesekvensene
i denne filmen er det Salvadore Dali som står bak. Disse skulle
egentlig ha en stor del av handlingen i filmen, men Hitchcock var
ikke så overbegeistret for dette, så det er veldig få av disse
scenene som i det hele tatt ble filmet, og enda færre som faktisk
endte opp i filmen.,
Dette var en
overbevisende thriller i tidlig Hitchcock stil og med (for tiden) et
tema som man ikke snakket så mye om.
Filmen er ganske
gammeldags når det kommer til hele psykologien, men filmen er tross
alt fra 1945 og de hadde ikke de samme kunnskapene om dette da, som
man har nå.
Peck og Bergman
spiller meget bra i denne filmen og passer på en merkelig måte godt
sammen føler jeg.
En greit
gjennomført Hitchcock film, men ikke helt oppe blant de beste.
Terningkast: 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar