Dagens film er den ungarske filmen
Sátántangó fra 1994. Filmen er regissert av Béla Tarr og har Éva
Almássy Albert, László feLugossy, Putyi Horváth, Mihály Vig i
hovedrollene.
Synopsis:
I et kjempende
Hungars agrikulturelt samfund, samles en gruppe fortapte menn og
kvinner og går en usikker fremtid i møte. Dette frem til en
karismatisk ukjent ankommer, og gruppen føler da at dette er mannen
som skal frelse dem.
Da var det klar tfor årets siste film,
og dette er en film jeg har forsøkt å få tak på lenge. Det er
mange år siden jeg først hørte om denne filmen og omsider klarte
jeg å få tak i den.
Filmen er bassert på novellen
Satantano av den ungarske forfatteren László Krasznahorkai.
Sátántangó er
med sine 7,5 timers spilletid en av de lengste filmene som er laget.
Filmen tok hele 4 år å lage og ble spilt inn mellom 1990 og 1994.
Flere
av scenene i filmen er opptil 11 minutter lange og Tarr har sagt at
han tror det er kun ca 150 kutt i løpet av hele filmens spilletid.
Filmen
har over lang tid hatt såkalt «cult-status». Ikke bare fordi den
er lang og artistisk, men også fordi den ikke før langt oppe på
2000-tallet fikk en dvd utgivelse. Min utgave er fra artificial Eye
og er en del av «The Bela Tarr Ccollection».
Jeg
har ikke hatt så veldig mye erfaring med mer «eksperimental film»
før, og jeg tenkte derfor å gi det en sjanse.
Dette
er helt klart en film for spesielt interesserte og de fleste vil nok
mer eller mindre kjede livet av seg i løpet av filmen. Filmen har
noen scener som både er interessante og som er meget godt laget, men
stort sett så blir det litt for langtekkelig, til og med for meg.
Det
er mye å se på i filmen for å si det slik, i og med at de fleste
scenene er såpass lange og kamera ikke beveger seg så fort får man
et godt innblikk i hvordan naturen ser ut, husene ser ut osv.
Filmen
er farlig deprimerende og det er ikke mye glede å spore i løpet av
filmens spilletid, så det er på mange måter en befrielse å kunne
gå ut og gå seg en tur i solen etter å ha sett filmen. Man får på
en måte en fornyet glede av det virkelige liv for å si det på en
litt flåsete måte.
MEN
på tross av det så er den godt laget, og jeg med min vestlige
mentalitet tror nok at jeg ville likt filmen godt om den var
komprimert ned til 2 timer, istedet for 7,5. De fleste scenene er
dratt ut så langt som strikken holder, så en to timers utgave hadde
sikkert ikke vært noe problem.
Slik
filmen er i dag så er den nok litt for langtekelig og deprimerende
for min smak, men Tarr skal ha for forsøket og historien han har
bygget opp er interessant. Men som sagt hakket for langt for meg.
Terningkast: 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar