onsdag 29. februar 2012

Dag 29 - North By Northwest



Dagens film er den amerikanske filmen North By Northwest fra 1959- Filmen er regissert av Alfred Hitchcock og har James Mason, Eva Marie Saint, Martin Landau og Cary Grant i hovedrollene.



Synopsis:
Grant spiller en reklamemann på Manhattan som plutselig blir kastet ut i en verden hvor spion står mot spion og ingen helt vet hvem som er fiende eller venn. Han blir selv kidnappet, anklaget for mord, jaktet på og - i en av filmhistoriens mest ikoniske scener - sprøytet ned av et småfly mens han er i fullt sprang over et jorde. North By Northwest er enkelt og greit et ekte mesterverk.

Trailer:
http://www.youtube.com/watch?v=jIlqatMQSgI



Når jeg i fjor hadde Hitchcock maraton og så bortimot 20 filmer laget av den geniale regissøren var faktisk ikke North By Northwest en av disse. Hovedgrunnen til dette var at den ikke var med i den store samleboksen jeg har. Grunnen til dette er igjen at North By Northwest er laget av MGM og ikke Universal som laget de fleste av hans andre filmer. Dette er forresten også den eneste filmen Hitchcock laget for MGM.



Hitchcock var en usedvanlig god regissør og laget omtrent ingen dårlige filmer, og North By Northwest stiller seg inn i rekken av glimrende filmer.



Både filmatografisk og historiemessig så er dette knallbra underholdning og overaskende spennede. Historien er meget spennede og veldig godt oppsatt med et en av de beste avslutningscenkvensene i moderne filmhistorie.



Skuespillet er det heller absolutt ingenting å se på. Dette er nok fort en av Grants aller beste filmer og Eva Marie Saint spiller også meget godt. Det er også veldig moro å se Martin Landau i en av hans tidligere roller.



James Stewart var en av skuepilerene som virkelig hadde lyst på hovedrollen i denne filmen og han nærmest bønfalt Hitchcock om å få spille hovedrollen i filmen.Hitchcock avslo dette ønsket i og med at han mente at en av grunnene til at deres tidligere samarbeid nemlig Vertigo ikke spilt inn så mye penger var at Stewart var blitt for gammel til å spille hovedroller. Da må det sies å være litt rart at det var Grant som faktisk var 4 år eldre en Stewart som fikk hovedrollen i denne filmen.



Vanligvis når man lager en film er det mye av filen som aldri kommer forbi kliperommet. I denne filmen ble det kun kuttet 8 sekunder av ALT som ble spilt inn. Noe som igjen beviser at Hitchcock viste hva han ville filme og at han filmet KUN dette.



En emget overbevisende film og absolutt verdt en titt for fans av Hitchcock eller tidligere thrillere.



Terningkast:

tirsdag 28. februar 2012

Dag 28 - The Fearless Vampire Killers



Dagens film er The Fearless Vampire Killers fra 1967. Filmen er regissert av Roman Polanski og har Jack McGowran, Alfie Bass, Sharon Tate og Polanski selv i hovedrollene.



Synopsis:
En Professor og hans yngre assistent kommer til et vertshus for å bli over natten. De er på jakt etter vampyrer. Det viser seg raskt at de er kommet til rett sted for over alt i vertshuset henger det hvitløkfed. Virkelig skummelt blir det når vertshusinnehaveren blir funnet drept med tydelige tegn på at noen har prøvesmakt kroppsvæskene hans. Da den vakre datteren til den avdøde blir bortført av en skummel pukkelrygg bestemmer professoren og hans assistent seg for at de skal forsøke å følge etter kidnapperen. Dermed ledes de to til Grev von Krolock redselsfulle slott, eller løvens hule som mange ville kalle det. Slottet er et eneste gedigent vampyrreir og det lykkes ikke de nysgjerrige vampyrfangerne å unslippe før vampyrenes årlige midnattsball går av stabelen.


Trailer:




The Fearless Vampire Killers er også kjent under 2 andre titler. Dance Of The Vampires eller min egne personlige favroitt, The Fearless Vampire Killers or: Pardon Me, But Your Teeth Are in My Neck. Genialt tittel. Filmen fikk i Norge tittelen Vampyrenes natt.



Jeg har sett The Fearless Vampire Killers før og syntes da filmen var meget god. Den holder fortsatt mål, selv om historien i seg selv kanskje ikke er så kjempebra.



Det som gjør at denne filmen har blitt en av mine favoritter er rett og slett den utrolig pene scenografien og lokasjonene. Både vertshuset og slottet ser utrolig bra ut og man får virkelig følelsen av at man nesten er der.



Skuespillet i filmen er også meget bra, da spesielt av Polanski, som er en usedvanlig god skuespiller og McGowran som også spiller glimrende som Professor Abronsius. McGowran er nok for de fleste best kjent fra sin siste rolle som Burke Dennings i The Exorcist.



Dancee of the Vampires er også navnet på en Opera fra 1997 som Polanski også regisserte. Den er da bassert på denne filmen og har musikk laget av den annerkjente rockekomponisten Jim Steinman.



The Fearless Vampire Killers er en meget god film som jeg virkelig vil anbefale alle å se. På tross av det litt "skumle" navnet, vil jeg nok først og fremt kalle filmen for en skrekk-komedie. Men se ikke filmen pga historien, men heller på grunn av den glimrende scenografien.



Terningkast:

mandag 27. februar 2012

Dag 27 - Citizen Kane



Dagens film er den amerikanske filmen Citizen Kane fra 1941. Filmen er regissert av Orson Welles og Agnes Moorehead, Dorothy Comingore, Joesph Cotton og Welles selv i hovedrollene.



Synopsis:
Multimillionæren Charles Foster Kane dør alene i sitt luksushjem på eiendommen Xanadu, og det siste han sier før han dør, er "rosebud". I et forsøk på å finne ut betydningen av dette mystiske ordet, gjør en reporter sitt ytterste for å spore opp menneskene som jobbet og levde med Kane. De forteller sine historier i en serie av tilbakeblikk som avslører mye om Kane's tragiske liv, hans kjærlighetsforhold og hans karriere - og de har alle sin egen tolkning av hva "rosebud" egentlig betyr.

Trailer:


Dagens film er vel den filmen som oftest har blitt trukket frem når man snakker om "tidenes beste film".



Orson Welles gjorde vel når sant skal sies ikke så veldig mye annet nyttig eller bra som regissør. Joda Touch Of Evil som han gav ut i 1958 var slettes ikke verst, men bortsett fra det var det heller dårlig. Her i Norge er han kanskje like kjent for sin stemmegiving til brunost-reklame på 70-tallet.



Filmen var faktisk ikke noen kassasukses da den kom ut, dette på tross av at den fikk hele 9 oscar nominasjoner. Filmen ble buet ut hver gang den ble omtalt på Oscar utdelingen og den spilte inn 150 000 dollar mindre en det kostet å lage filmen. Så absolutt ingen høydare før den ble utgitt igjen på 50-tallet.



Welles skal ha for at han spiller ganske bra i hovedrollen i denne filmen. Han var i mine øyne en mye bedre skuespiller en han var regissør og det er også faktum i denne filmen. For de siste scenene i filmen satt han faktik i sminkestolen i opptil 8 timer for å få på seg all sminken som var nødvendig for at han skulle spille scenene overbevisende.



Original-filmen (det vil da si negativene) ble tragisk nok borte i en brann på 70-tallet, så det hadde vært spennede å sett blu-ray utgaven for å se hvordan den ser ut, men jeg får klare meg med dvd utgaven.



William Randolph Hearst som vistnok er mannen som Kane karakteren er bassert på var så i mot denne filmen av han gjorde (s godt som) alt i sin makt for å få stoppet den. Det klarte han ikke, og ryktene sier at han heller aldri så filmen før han døde.



Beklagelig å si, men denne filmen er ikke helt min type film, jeg kan verdsette de ulike filmteknikene og nyvininngene filmen skapte for fremtidige regisørren, men alt i alt en litt skuffende film pga all hypen. Jeg hadde på mange måter håpet på noe mer.



Terningkast:

søndag 26. februar 2012

Dag 26 - Promises. Promises



Dagens film er den amerikanske filmen Promises! Promises! fra 1963. Filmen er regissert av King Donovan, og har Fritz Feld, Mickey Hargitay, Tommy Noonan, Marie McDonald og Jayne Mansfield i hvoedrollene.



Synopsis:
Sandy Brooks (Mansfield) is desperate to get pregnant, but her husband Jeff , a television script writer, is too stressed out to make love to her. In an attempt at a sea change, they go on a pleasure cruise and meet another couple, Claire and King Banner. Both couples set out on a drunken spree. They end up changing partners when retiring to their rooms. Later both women discover that they're pregnant, and set out to find whether the fathers are their own or the other's husband.

Trailer:


Promises! Promises! er nok ikke den best kjente filmen som blir sett i løpet av disse 2 månedene og er vel egentlig ikke en veldig god film heller. MEN grunnen til at denne filmen 49 år sin utgivelse fortsatt er mye omtalt er at det er den første filmen hvor en annerkjent amerikansk skuespillerinne viste seg helt uten klær på film.



Jayne Mansfield hadde like før hun laget denne filmen stilt opp i Playboy og dette dro såklart filmselskapet som laget filmen nytte av og fikk henne til å stille opp naken i filmen. Det var faktisk disse bildene Hugh Hefner ble arrestert for i sin tid, og med at de ble sett på som for vågale.



Mansfield måtte etter sigende drikke ganske store mengder champagne før hun spilte inn disse scenene.



Filmen ble på grunn av disse scenene forbudt i mange byer i USA, deriblant Cleveland og Chichago.



Denen filmen hadde nok blitt glemt forlengst om det ikke hadde vært for et før nevnte faktum, for filmen er i seg selv virkleig ikke det store. Den er markedsført som en komedie, men er hverken morsom eller spesielt godt laget.



Det virker nesten på meg som om de hadde laget ferdig filmen også fant de ut at, nei dette her blir dårlige greier, hva kan vi gjøre for å få mer publisitet. Joda, vi slenger inn litt nakenhet som ikke har noe med historien å gjøre i det hele tatt.



Kort oppsummert så håpet jeg at filmen hadde litt mer å by på i og med at den er såpass kjent som den er, men jeg så jo ganske fort at det ikke var pga den gode historien eller skuespillet at filmen fortsatt blir omtalt her og der. Skuffende saker.

Terningkast:

lørdag 25. februar 2012

Dag 25 - Rebel Without A Cause



Dagens film er den amerikanske filmen Rebel Without A Cause fra 1955. Filmen er regissert av og har Natalie Wood, Sal Mineo, Dennis Hopper, Corey Allen og James Dean i hovedrollene.



Synopsis:
I en av de mest innflytelsesrike skuespillerprestasjonene i filmhistorien, spiller James Dean en ensom, frustert og sint nykommer. Følelsene hans gjenspeiler seg i hele tenåringsgenerasjonen like etter krigen, og nå, 50 år senere, gir de fremdeles gjenklang.

Trailer:


Rebel Without A Cause som fikk navnet rotløs ungdom her i Norge er nok James Deans best kjente film. Dean som desverre gikk bort så alt for tidlig i en alder av kun 24 år spilte forøvrig kun i syv filmer. I fire av disse var han i tilegg kun en extra.



Filmen var veldig populær når den kom ut på midten av femti-tallet og den var forsøkt stoppet flere stedet i USA. Grunnen til dette var at man mente at denne filmen oppfordret til ungdomsopprør og at den ville skape store problemer for ungdommene som ser den.



I dag derimot er ikke filmen noe annet en en underholdende film, med mye flotte lokasjoner, fine biler og en interesant historie.



Skuespillet i filmen er det absolutt ikke noe å si på. Dean spiller meget bra i hovedrollen og i tilegg synets jeg at både Woods og Minero, som begge ble nominerte til Oscar virkelig fortjente sine nominasjoner, for de spiller virkelig bra her.
Jeg er sikker på at James Dean hadde fått en fantastisk filmkarriere om han hadde fått mulighet til å spille i flere filmer. Det samme kan vel også sies om Woods som døde i en "drukningsulykke" kun 43 år gammel, og Minero som ble stukket i hjel med en kniv kun 37 år gammel.



Filmen var opprinnelig ment å bli laget i sort-hvit og de første scenene som ble tatt var faktisk i sort-hvit, men Twentieth-Century Fox ombestemte seg og laget filmen i farger. Den offisielle forklaringen på dette var at filmen var laget i CinemaScope, og de ville at alle filmer som var laget i dette formatet skulle bli laget i farger. Den uofisielle forklaringen er at filmen Blackboard Jungle som ble laget på omtrent samme tid var laget i sort-hvit og at T-C F da mente at de ville "slå denne" ved å lage filmen i farger.



En av de best kjente sitatene fra filmen er Deans "Your Tearing Me Apart" som i 2007 ble kåret til det 97ende beste film-sitatet gjennom tidene. Jeg derimot kunne ikke slutte å tenke på en av tidenes mest håpløse filmer, nemlig "The Room", når jeg hørte dette sitatet. Tar du den referansen, er du godt over middels filminterresert.



Mange har lurt på hvordan denne filmen hadde blitt om den var blitt laget nå i dag. Vel, film "kalkunen" Cool As Ice, med selveste Vanilla Ice i hovedrollen er på mange måter en gjenfortelling av denne filmen i moderne setting.



Men Rebel Without A Cause er en meget god film og absolutt er verdt å se både for skuespillet og historiens skyld.



Terningkast: