Dagens film er den amerikanske filmen «Irma La Douce» fra 1963. Filmen er regissert av Billy Wilder og har Shirley MacLaine, Jack Lemmon og Lou Jacobi i hovedrollene.
Synopsis:
Om gatepiken Irma hvis venn, Nestor Paton, elsker henne så høyt at han sliter seg fordervet for å opptre som forkledt rikmann og hindrer henne i å være sammen med andre menn.
Trailer:
Irma La Couce begynnte sitt liv som en teateroppsettning og gikk på Broadway mellom 29 September, 1960 og31 Desember, 1961. Oppsetnignen ble så populært at det raskt etter at den åpnet ble bestemt å lage en film av den.
Billy Wilders navn kom fort på banen og han ville gjerne lage filmen. Hans originale plan var å ha Marilyn Monroe i rollen som Irma, men desverre så gikk Monroe bort før innspillingen av filmen startet og da tok MacLaine over rollen istedet. Charles Laughto var også en mann som var tiltenkt en rolle i filmen (sa som «Moustache») men også han gikk desverre bort like før de skulle lage filmen.
Jeg må si jeg ble litt overasket når jeg satt i gang denne filmen. Alle promobilder og bildene fra DVD-coveret på filmen har vært i Sort-hvit, dermed regnet jeg med at filmen ikke var i farger, men det viste det seg altså at den var. Ikke at det i grunn spiller noen rolle, i og med at het helt sikkert vil bli sett mange sort-hvit filmer i månedene som kommer fremover.
Både Lemmon og MacLaine gjør en glimrende jobb i denne filmen og har et meget godt samspill. Lemmon spiller sitt vanlige humoristiske jeg, og slenger ut den ene gode kommentaren etter den andre i denne filmen.
MacLaine viser at også hun har et humoristisk talent i denne filmen og hun ble faktisk oscarnominert for sin opptreden i denne filmen, og det var sannelig fortjent. (Det var forresten Patricia Neal som vant Oscar for din rolel i filmen HUD).
Det er også morsomt å se Tura Satana i en film igjen, i og med at jeg kun har sett henne i den glimrende Faster Pussycat, Kill Kill, som jeg vil anbefale til de som ikke har sett den.
Romantiske komedier er vel egentlig ikke helt min greie, men hvis disse filmene er fra før 1970 så er de faktisk ikke så verst, og hovedgrunnen til dette er rett og slett at det er KOMEDIEN som er satt i forsetet, ikke romantikken. Den er mer et slags bakteppet for å ha noe å drive humoren rundt, i motsetning til nyere filmer av samme slag som rett og slett ikke er morsomme.
Billy Wilder var en meget god regissør og laget i sin tid utrolig mange gode filmer. Irma La Douce er nok ikke den aller beste av hans filmer (den æren er det Some Like It Hot som får) men den er slettes ikke verst. Filmens beste trekk (iallefall for min del) er de meget gode lokasjonene som ble brukt og all den glimrede fargebruken.
Etter hva jeg kunne lese meg frem til før jeg så filmen så forsto jeg det slik at filmen var en musikal. Dette kan man på mange måter si at den er, men det som er ganske spesielt er at det ikke synges i filmen. Det er rett og slett bare utrolig mange musikk-stikk i filmen som hjelper til å føre historien fremover. Wilder ville originalt ha sanger med i filmen (og noen rykter sier at det ble spilt i flere sang-nummere) men Wilder fant ut at dette sløvet ned filmen for mye og droppet det.
Terningkast:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar