Dagens film er den amerikanske filmen Cabaret fra 1972. Den er regissert av Bob Fosse og har Joel Grey, Marisa Berenson, Michael York og Liza Minelli i hovedrollene.
Synopsis:
Brian Roberts er en engelsk språkstudent. Han kommer til Berlin på starten av trettitallet, og innlosjerer seg på et pensjonat, hvor han får Sally Bowles som nabo. Sally er sangerinne på Kit Kat Klubben - et springbrett til den filmkarrieren hun drømmer om. Stemningen er både hektisk og uvirkelig på samme tid. Samtidig som de dystre hakekorsene kaster truende skygger over hele byen, er det full fokusering på det bekymringsløse nattelivet inne på Kit Kat Klubb. Svartkledde bøller herjer gjennom byen, og ALLE, som ikke bøyer seg for nazistenes makt er i fare. Brian har det alt for travelt med å nyte livet sammen med Sally til å oppdage faresignalene. For i Cabaret er det ingen problemer, de legger man fra seg i garderoben...
Trailer:
http://youtu.be/SRLcmvOtM2Q
- Trailerene jeg fant på nettet var det utrolig dårlig kvalitet på, så da blir det den meget gode sangen tittelsangen som blir vist istedet.
Denne filmen bryter teoretisk sett mot min "instilling" til klassiske filmer. Jeg har personlig satt en grense på 1970 og tidligere for dette. Hvoedgrunnen til dette er i grunn ingen annen en at filmene da er mer en 40 år gamle. Men jeg har tatt med et par untak, disse er da hvis jeg mener at filmen er er sett på som en av de virkelig store, viktige og interresante filmene i sin tid, eller at de representerer en sjanger jeg gjerne vil dekke på bloggen.
Cabaret dekker da grunn to. Jeg vil gjerne ha med en eller flere såkalte "musikk-filmer" på bloggen. Cabaret er slik jeg ser det en musikkfilm, og ingen musikal. I en musikal kan folk starete med spontan sang når som helst, men i en musikkfilm så passer musikken og sangen inn i en konteks (slik jeg ser det iallefall). I tilegg kan det jo nevnes at denne filmen i 1972 vant hele 8 Oscar, noe som jeg mener er nok en grunn til å ha sett den.
Filmen er bassert på Broadway showet med samme navn som startet i 1966, men kun 2 av sangnumerene fra Broadway oppsettningen ble med i filmversjonen. Hovedgrunnen til dette var at det i broadway oppsettningen var sanger til nesten alle de viktige karakterene, mens det i filmen kun er 2 av karakterne som synger.
Jeg har sett denne filmen en gang før, men det ror jeg nok fort er nærmere 15 år siden (tiden flyr) så jeg husket når sant skal sies ikke så mye av den. Historien som utspiller seg i Berlin på 30-tallet er meget godt satt opp og engasjernede.
Skuespillet i filmen er meget bra og Liza Minelli, som vant Oscar for beste hovedrolle for denne filmen er strålende. Minelli er forresten også den eneste skuespilleren i verden som selv har vunnet Oscar, i tilegg til begge sine foreldre (da i form av Judy Garland, som vant "Juvenile prisen" under Oscar utdelingen i 1940 og Vincente Minnelli, som vant som beste regissør for GiGi i 1959).
Sangnumrene er vel hovedgrunnen til å se filmen, og sanger som Cabaret, Mein Herr, Wilkommen, Money og If You Could See Her Through My Eyes er meget bra sangnumre. Sangen Tomorrow Belongs to Me blir i filmen sunget av Hitlerjugend og sangen har blitt kritisert for sin "anti-sematisme". Noe som jeg i grunn syntes er litt merkelig i og med at John Kander and Fred Ebb som skrev sangen begge to er jødiske. Den har i senere år blitt covret av flere Neo-Nazi band og brukt i deres "promotering" av sin sak, merkelige greier.
Det eneste som filmen kan kritiseres litt for er at det blir mye fokus på Minelli sin karakter i filmen, og de øvrige karakterene mangler litt oppbyggning.
Cabaret er en meget god film som virkelig er å anbefale og jeg tror til og med de som ikke er så glad i "musikal"sjangeren bør komme seg greit igjennom denne filmen.
Tern ingkast:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar