Dag 60 - Das Boot

Dagens film er den tyske filmen Das Boot fra 1981. Filmen er regissert av Wolfgang Petersen og har Hubertus Bengsch, Ralf Richterm Herbert Grönemeyer og Jurgen Prochnow i hovedrollene.



Synopsis:
Det er høsten 1941. Vi møter 43 unge tyske sjøfolk om bord i ubåten U-96 som legger ut i krigen mot England under ledelse av en krigserfaren kaptein på bare 30 år. I årene som kommer vil mannskapet få oppleve krigen både som blodtørstige jegere og som livredde fanger... "Ubåten - Directors Cut" er filmskaperen Wolfgang Petersens toppversjon av en av de største krigsfilmer som noen sinne har vært laget. Få filmer har fanget krigens redsel og spenning med en slik styrke...

Trailer:


Das Boot er kanskje litt for ny til å regnes som en virkelig klassiker, men den er tross alt blitt 31 år gammel og er uten tvil en av tidenes beste krigsfilmer. Når jeg i tilegg har skaffet meg den utvidede utgaven på Blu-Ray var det vanskelig å komme utenom den på årets siste dag av festivalen.



Filmen er bassert på en roman skrevet av Lothar-Günther Buchheim om et av toktene som ubåten U-96 hadde under 2.verdenskrig.



Das Boot kostet 25 millioner D-mark da den var ferdig i 1981, noe som gjør den til tidenes dyreste tyskproduserte film. Mye av kostnadene skyltes at det ble lagt stor vekt på realisme i filmen og at man ønsket mest mulig autentiske omgivelser.



Utgangspunktet for filmen var en miniserie på seks episoder som gikk i vesttysk fjernsyn i 1981, som ble klippet sammen til en 150 minutters film. Filmen fikk gode kritikker og ble nominert til seks oscarpriser i 1982. I 1997 kom Das Boot: The Director's Cut som fikk plass til flere av de scenene som viste utviklingen til de forskjellige rollekarakterene. I 2003 ble hele miniserien vist på amerikansk fjernsyn. Denne versjonen ble lansert som DVD i juni 2004 - Das Boot - The original uncut version.



I og med at filmen varer i nesten 3,5 timer har Petersen kunnet fokusere mye på karakteroppbygning, noe som gjør filmen mye mer realistisk og spennnde. Selv om filmen er lang, så følte jeg egentlig aldri at den dro ut i tid eller ble kjedelig på noe som helst vis.



Alle scenene fra innsiden av ubåten er faktisk filmen fra innsiden av ubåtmododellen. Dette førte med seg at både selve filmen og helt klart innspillingen føltes meget klaustrofobisk.



Filmen ble innspilt uten lyd i og med at det var et alt for høyt støynivå inne i ubåpten til at dialogen ble klar. Filmen har et tysk lydspor, men alle hovedskuespillerenen dubbet sine egen linjer over til Engelsk.



En utrolig bra film med en fantasiks hitsorie og knallgode skuespiller prestasjoner.



Terningkast:

Dag 59 - Les Yeux Sans Visage

Dagens film er den franske filmen Les Yeux Sans Visage (Eller Eyes Without A Face som den er kjent som i England) fa 1960. Filmen er regissert av Georges Franju og har Edith Scob, Alida Valli og Pierre Brasseur i hovedrollene.



Synopsis:
To oppsperrede øyne stirrer ut gjennom hullene i en utrykksløs porselensmaske. Den maskerte kvinnen er det eneste levende mennesket som har bevitnet de grusomme ugjerninger som utføres i kjelleren, som ligger skjult under herregården, hvor hun holdes fanget – kvinnen med øyne, men uten ansikt.

Trailer:



Les Yeux Sans Visage er den andre franske filmen som blir sett på 3 dager. Les Yeux Sans Visage (av forfatteren til Vertigo) skremte kinopublikum fra vettet med sine sjokkerende scener og er ennå et forbilde for utallige oppfølgere. Ingen kunne som regissøren George Franju balansere så hårfint mellom det billedskjønne og det grusomme.



Les Yeux Sans Visage er en meget god film som skapte store reaksjoner da den kom. Når filmen ble vist på en filmfestival i Edinburgh besvimte 7 av tilskuerne når de så filmen. På grunn av dete ble den internasjonale utgaven av filmen klippet og "heterograf" scenen i filmen ble fjernet helt.



Når filmen ble sluppet internationalt fikk den opprinelig navnet The Horror Chamber of Dr. Faustus og ble dubbet over til engelsk. Et navn som i allefal ljeg syntes er utrolig ermkelig i og med at det ikke finnes noen doktor i filmen med navnet Faustus. Men nå i ettertid er det best kjente navnet for det internationale publikum "Eyes Without A Face".

Noe mange har trukket frem når det gjelder denne filmen er musikken som er brukt. Mange syntes den passer glimrende til filmen, andre mener den er helt malplassert. Jeg vil beskrive musikken som god gammeldags tivolimusikk og selv om den kan hørtes litt rar ut i vise deler av filmen, syntes jeg den gir filmen et ekstra preg.



Historien er god og spennende og jeg kan forstå at dette fremso som ganske sjokkerende saker i 1963. Skuespillerene gjør også en meget god jobb og da spesielt Pierre Brasseur i rollen som Docteur Génessier.



Michael Myers maske i Halloween er i følge John Carpenter en kombinasjon av at de ikek hadde penger nok til å lage en annen type maske, samt at Carpenter likte utseende på masken som ble brukt i Les Yeux Sans Visage og ønsket å bruke noe av det samme.



Filmen har også inspirert andre, som blant annet Billy Idol som skrev sangen Eyes Without a Face til Albumet Rebel Yeel fra 1983, som har et tema hentet direkte fra filmen. Dette ble Idol's første Top 10 hit i USA.



En overaskende god fransk film som er sterkt anbefalt, men avslutningen på filmen ble jeg ikke så overbevist over, i og med at jeg følte at det rett og slett var unødvendig å avslutte filmen på den måten.



Terningkast:

Dag 58 - Charade

Dagens film er den amerikanske filmen Charade fra 1963. Filmen er regissert av: Stanley Donen og har George Kennedy, James Coburn, Walter Matthau, Audrey Hepburn og Cary Grant i hovedrollene.



Synopsis:
Den unge, vakre Regina «Reggie» Lampert (Hepburn) treffer ved en tilfeldighet på Peter Joshua (Grant) på skiferie i Megève. En nevneverdig aldersforskjell til tross; Reggie og Peter får en underlig kjemi de minuttene de ser hverandre. Tilbake i Paris for å be om skilsmisse fra sin nåværende mann, Charles, oppdager Reggie til sin forundring at leiligheten deres nå er klinisk fri for alt som kan kalles inventar, og Charles, ja, han er blitt kastet av toget han reiste med og drept. I den påfølgende, folketomme begravelsen dukker det opp flere ukjente skikkelser, hvor den ene bl.a. stikker en pinne i liket for å verifisere at vedkommende virkelig er død.

Trailer:



Medde to glimrende skuespillerne Cary Grant og Audrey Heburn i hovedrollene, og gode bi roller av Mather Matthau og James Coburn kan det ikke gå galt spør du meg. En del komedie, en del romantikk og en del thriller, enkelt og greit Charade oppsummert på en enkel måte. Charade er en meget gode film med en god og spennde historie.



Filmen variere veldig mellom disse forskjellige elementene, men uten at det blir slitsomt. Det fører heller til at filmen blir meget severdig og underholdende.



Frem til 1978 måtte alle amerikanske filmer i følge Copyrightloven inkludere ordet "copyright", symbolet (C) eller "Cor" for å bli innlemmet under loven. Dette har ikke Charade og dermed ble filmen "Public domain" samme dag som den ble lansert. Dette førte med seg at alle som ville kunne distibuere filmen, og selge den fullt lovlig. Dette fører til at kvaliteten på de forskjellige utgivelsene varierer veldig.



Jeg har (som vanlig) fått tak i en utgave som er urestaurert, men kvaliteten er ikke så halvgærn på denne utgaven alikevel.



Mange tror at Charade er en film som er lagte av Alfred Hitchcock, men dette stemmer altså ikke. Men jeg kan forstå at folk tror det, fordi Donen har i denne filmen fulgt en slags klassiks Hitchcock oppskrift og filmen minner veldig om JHitchcok sine filmer i både utseende og hendelsesforløp. Filmen er opp i gjennom blitt kalt "den beste filmern Hitchcock aldri laget", noe som jeg syntes er en litt morsom uttalelse.



Grant fikk (som vanlig) kritikk fordi de fleste mente han var alt for gammel, med sine 59 år til å spille hovedrollen i denne filmen. Det hjalp heller ikke at hans medskuespiller Hepburn var var 25 år yngre en han. Men jeg mener at Grant gjør en god jobb, og jeg ser ikke på det som noe unormalt at disse to kunne funnet hverandre, men det var vel litt andre tider og normer i 1963 en det vi har i dag.



Men det skal sies at denne aldersforskjellen var en av grunnene til at Grant opprinnelig ikke ville spille i filmen, men etter at Peter stone (som skrev manuset) gjorde om manuset slik at det var Hepburn som var den "ledende" figuren i filmen takket han ja.



Filmen er meget underholdende og den fortjener virkelig å komem frem i lyst i og med at det for meg virker som om dette er en av både Grant og Hepburn sine "glemte" filmer.



Terningkast:

Dag 57 - Du Rififi Chez Les Hommes

Dagens film er den franske filmen Du Rififi Chez Les Hommes (eller Rififi som den er bedre kjent som og som den fra nå av vil bli kalt) fra 1959. Filmen er regissert av Jules Dassin og har Janine Darcey, Robert Manuel, Carl Möhner og Jean Servais i hovedrollene.



Synopsis:
Historie fra gangster miljøet i Bruxelles. "Bug" terroriserer nattklubbeiere til å selge til ham. Vivy fra Berlin nekter å bøye seg, men blir tvunget selv da hun er med i en bande som planlegger et kjempemessig bankran.Bugs bande forstyrrer dette og det hele ender med gjensidig nedskytninger.

Trailer:


Rififi er faktisk årets første donasjon til Festivalen. Så stor takk til unge Bergli for filmdonasjonen.



Rififi er også enda en "Film Noir"-film. Når jeg bestemte meg for å arrangere denne "festivalen" og hadde funnet frem alle filmene som skulle sees syntes jeg det ble i overkant mye Western filmer så jeg måtte ta en ny gjennomgang. Nå ser jeg at det kanskje ble i overkant mye Film-Noir i løpet av perioden, men på den annen side har 90% av disse filmene være meget gode så da går det helt fint.



Rififi har flere ganger blitt kåret til en av verdens beste gangsterfilmer og jeg forstår godt hvorfor. Filmen har en meget spennde og god historie, glimrende skuespill og meget god filmografi.



Hovedpunktet i filmen er uten tvil selve Ransscenen som foregår helt uten dialog, men alikevel klarer å fremstå som meget spennde og dramatisk.



Rififi ble etter sin utgivelse forbudt i flere land. Blant annet i Mexico og Finland. Grunnen til at den ble forbudt i Mexico var faktisk at de opplevde at flere innbrudd i landet brukte samme teknikk som ble brk\ukt i filmen og for å hindre flere innbrudd tok de like godt å forbød filmen.



Filmen ble meget populær i Frankrike og fikk en rekke semi-oppfølgere,deriblant Du rififi chez les femmes (1959), Du rififi à Tokyo (1961), og Du rififi à Paname (1965).



Jules Dassin ønsket å alge en realistisk film, så han bestemte seg for at alle utendørssecener skulle bli filmet når det var dårlig vær for å lage filmen mest mulig realistisk. Dette falt ikke i god jord hos produsentene som irriterte seg over at filmingen ble meget forsinket pga dette.,



En film som absolutt er verdt å ta en kikk på, om ikke annet for den glimrende ranssekvensen.



Terningkast:

Dag 56 - Diary Of Anne Frank

Dagens film er den amerikanske filmen The Diary Of Anne Frank fra 1959. Filmen er regissert av George Stevens og har Ed Wynn, Diane Baker, Shelley Winters, Joseph Schildkraut og Millie Perkins i hovedrollene.




Synopsis:
Under krigen måtte den jødiske piken Anne Frank og hennes familie gjemme seg unna tyskerne. På et hemmelig loft i et hus i Amsterdam levde de i flere år inntil de ble oppdaget, fengslet og sendt til gasskamrene i Tyskland. Anne Franks dagbok ble senere funnet på loftet, og den kunne fortelle om hvordan familien hadde hatt det mens de levde i skjul.

Trailer:


Diary Of Anne Frank er bassert på et Broadway stykke, samt Anne Franks virkelige dagbok. Filmen vant 3 Oscars i 1960, da i form av beste kvinnlige birolle, beste kulisser og beste cinematografi.



Det originale Broadway stykket åpnet 5 Oktober 1955 og ble spilt hele 717 ganger før det ble tatt av plakaten. Joseph Schildkraut, Gusti Huber og Lou Jacobi spiller i filmen de samme rollene som de gjorde i Broadway stykket.



I hovedrollen finner vi Millie Perkins som faktisk debuterte som skuespiller med denne filmen. Hvoedgrunnen til at hun fikk denne rollen var at regissør George Stevens så et bilde av henne på forsiden av et magasin og ble "fortryllet" av hennes vakre øyne og mente hun var perfekt til denne rollen.



Perkins fikk mye kritikk etter å ha spilt i denne filmen fordi mange mente hun hverken passet til rollen eller spilte særlig bra. Jeg derimot syntes hun gjorde en god rolle og med tanke på at dette var hennes første filmen var det godt utført.




Audrey Hepburn ble faktisk tilbudt roleln som Anne Frank men takket nei til rollen. De 3 hovedgrunnene til til dette var at hun følte dette ville bringe tilbake minnene fra hennes egne opplevelser fra Nederland under andre verdenskrig, hun følte at hun i en alder av 30 var for gammel til å spille tittelrollen, samt at hun hadde takket ja til å spille hovedrollen i Green Mansions.



Stevens brukte hele 4 år på å få lagte ferdig denne filmen og hovedgrunnen til dete var at han hadde problemer med å bruke "Cinemascope" som var 20th Century Fox sin ideele standard for å lage film.



Filmen er meget god og historien er såklart meget interresant. Dette er etter sigende den beste utgaven av histoien som er laget som film og vel verdt en titt. Filmen er desverre ikke helt korrekt i og med at det er en del ting som er endret for å lage filmen mer spennende, noe som er litt synd. I tilegg føltes den tidlvis litt dratt ut i og med at filmen varer i hele 2 timer og 51 minutter.



Terningkast: