Dagens film er den amerikanske filmen Phantom Of The Opera fra 1943. Filmen er regissert av Arthur Lubin og har Edgar Barrier, Nelson Eddy, Susanna Foster og Claude Rains i hovedrollene.
Synopsis:
Musikeren Claudin blir sagt opp fra orkestret i Operaen i Paris. Samtidig tror han en forlegger har stjålet en av hans komposisjoner og dreper ham. Han fører en skjult tilværelse i Operahuset og truer med mord og ulykker hvis ikke sangerinnen Christine Dubois, som han elsker, blir primadonna. Sangeren Garron og detektiven d'Aubert legger tilslutt en plan, og greier å uskadeliggjøre ham, og befri Christine som han har holdt fanget.
Trailer:
Denne filmen må jeg si at overasket meg litt, og desverre ikke på en positiv måte. Eller det vil si, grunnen til at jeg ble overasket har ingenting med filmen i seg selv å gjøre, men heller emd det faktum at filmen er med i "Universal Monster-Collection" boksen jeg har.
Denne utgaven av historien er fra 1943, men i mine (og sannsynligvis mange andre) så burde det heller vært utgaven fra 1925 som burde vært med i samleboksen. Hovedgrunnene til dette er mange, og de viktigste er nok at filmen er mye bedre, den er fra samme tidsperiode som de andre klassikerene i boksen (bortsett fra Creature From The Black Lagoon).
Denne Phantom Of The Opera utgaven er i grunn veldig forskjellig fra 1925 utgaven. Jeg trodde først at denne utgaven kun var laget for å få en fargeutgave av den første men der tok jeg feil.
Denne utgaven er mer (i mine øyne) en musikalsk drama enn det er en skrekkfilm (nok en grunn til at 1925 utgven skulle vært med i boksen). Historiene basserer seg på samme materialle av Gaston Leroux, men de er vidt forskjellige.
Det filmen har som ikke 23' utgaven hadde er både lyd og musik. Musikken er utrolig god og meget godt laget. Edward Ward vant faktisk en Oscar for musikken og det må sies å være meget fortjent. Det kan også nevnes at Rains faktisk selv spiller piano og fiolin i denne filmen, noe han lærte seg for å spille denne rollen.
Skuespiller i filmen er også meget og både Eddy, Foster og Rains spiller bra. Rains er faktisk nesten på høyde med Lon Chaney fra 25-utgaven, selv om rollene deres er veldig forskjellige.
En morsom kuriositet fra denne filmen er at de b rukte det samme interiøret i opera scenen som de brukte i 1925 utgaven. Disse kulissen eksisterer faktisk den dag i dag og har blitt brukt i flere andre kjente filmen, blandt annet The Sting fra 1971.
Filmen er ikke HELT på høyde med "originalen" fra 1925, men en helt ok utgave som har sine egne kvaliteter.
Terningkast:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar